Bjørn Sørlie
Sameksistens handler ofte om hvilke ord vi sier til hverandre. Hva vi sier eller hvordan vi sier det er som regel hentet ut fra ens eget private indre landskap under arkivet ”hvordan har jeg lært å forholde meg til mine omgivelser?”. Den mystiske indre stemmen…….HVEM eller hva er det? Jeg har lært å forholde meg til at jeg ikke bør si alt jeg tenker. For å oppnå friheten til melke den endeløse indre stemme, under fanen freedom of speech, har jeg derfor lagd en del pseudonymer som gir meg en større kreativ frihet
Alan Vochec

Jeg er en underliggende bevissthet om livsformers sameksistens i vårt universelle rom sett i et større perspektiv.  Et meget besynderlig fenomen dukket opp i det samme øyeblikk jeg erkjente mitt indre behov for å gjenspeile og uttrykke min personlig refleksjon over ytre påvirkning. Uttrykk som innehar et potensial til å reise gjennom tid og rom og kanskje, kanskje bety noe spesielt for deg selv eller et annet individ i en ukjent framtid finner jeg meget fasinerende.

Steve Cook
– Grise-viskeren fra Gleng. Jeg er motsatsen til han dærre selvhøytidelige Alan Vochec, tenker for det meste gris, gris er gøtt, støtt - - - gøttæææ!!! Noen ganger kommer en fi-i-i-i-ise rekande på ei fjøl bare fordi jeg har løst tel å si; knulle, fitte sokke runke, rasshøl
Confucious Olsen

Jeg reflekterer over ytre påvirkninger – fra mitt visdomsregister – sinnets blankpolerte prisme. På kjøleskapet mitt står noen gamle visdomsord ; ”ønsket om berømmelse er den siste last vise menn kaster av seg,  mange menn går på fisketur hele livet uten å vite at det egentlig ikke er fisk de er ute etter, the slimy fish is always the one that gets away, tid kommer, dead fish stinks, it´s not the fart that kills you, it´s the smell!!!

 
Steve Cooling
På en måte er jeg en indre sønn av Alan Vochec. Jeg har bevart mange av Alan sine livsanskuelser, men synger på Norsk!!!Musikalsk sett er jeg kanskje vel litt, eller litt vel røffære i kantæene, ikke så pollert som far min. Den mest ydmyke dog mest livsviktige substans for meg er vann. Vannet vil alltid søke å fylle det laveste nivå.
Luther Fisken
Jeg er en glad laks rett og slett. Ganske naiv og meget sannferdig. Noen ganger i livet føler jeg at jeg har støtt på engler. Da oppstår, en spesiell måte et behov for å si hva jæ følær.